Skolehuset

(Ved innvielsen)

Janne Langaas les. Foto: Merete Byrøygard.

av Henrik Ibsen

Mens lien gulner, og skogens flor
for løvfalls-stakken må vike,
her vier inn vi en urtegård
for åndens evige rike.
Den ligger høyt på klippegrunn,
den står med mure trygge; -
Gud signe mildt fra denne stund
det verk vi her fikk bygge!

Vi fjellets sønner, vi vet så vel
at urt kan artes på heien,
at tallens topp, der den gror på fjell,
mot himlen kjekt finner veien; -
vi vet at strå bak bergets ur
kan aksets krongull bære; -
så trives og bak skolens mur
den grøderike lære!

Ti Gud vil sende sitt godvær ned
til urtegården her inne,
så tankens spirer, så åndens sæd
seg frem til modning kan vinne;
han skjenke frimarks luftning mild,
og lys fra livets vidder;
ti friluft trenger tanken til,
som våren fuglekvidder. -

Så vær da viet til sjelerøkt,
du åndens fredlyste have!
Det frø her legges, det spire trygt
utover slektens grave!
Skill aldri livets vårnatur
fra lære-hjemmets tanke; -
og hvelv ditt tak og høyn din mur
som vern, men ei som skranke!

Kjelde: Samlede verker IV, Gyldendal, 1995, s. 370