Innlegg

Lille fru Lillian MacInTyre

Bilde
av Vegard Vigerust

Det var så vakkert eit vær,
og lille fru Lillian MacInTyre
gjekk tur på Fokstugu-myre:
"Å gid, så berusende varmt det er.
Jeg holder slett ikke ut med klær!"
Ho tok tå se trøye og sko,
så gjekk ho eit steinkast el' to.
Så våga ho tå tå se blusa
- og dæ'med så kasta ho trusa!
Slik gjekk ho på Fokstugu-myre,
lille fru Lillian MacInTyre.
Su-de-li-du, langt inni fjell!
- I dag har det sandeleg hendt nogo lell!

Det var så vakkert eit vær,
og gamle Pær-Ola Sjovasslie
kom rett på dama på sæter-stigje.
"Å gid, så aldeles skjønt det er
å være nymfe foruten klær!"
Han stod der og heldt på datt,
fekk mest ikkje pusten att:
Der stod det ei dame berr på lendom,
sko og klæe heldt ho i hendom!
"Ta frem og spill på din lyre!"
sa lille fru Lillian MacInTyre.
Su-de-li-du, langt inni fjell
- i dag har det sandeleg hendt nogo lell!

Kjelde: Evig unge Dovre, Dølaringen, 1993, s. 24

Reinblom

Bilde
av Ragnar Solberg

Is-soleie som
veks ti tæla jord
onde bræ og bråne,
oskyldskvit du røe,
ljos og rein du skin
som ei vårbrur,
blug og fin
ti hard natur.
Ein diktar æ kjæresten din.

E som du æ hjølpelaus,
onde oendelege himile.

E som du skrelle tå
og skranta
ner kje kåte gust
kysse skallin min
ti kaldt sol-drev
ette fjell-ekslom.
Vehle blomster -
du æ ljos og rein.
E som æ suhla te
i sjæl og sinn
tru e frelse vinn?

Kjelde: Du fjell, Aschehoug, 1938, s. 127

Gamle minner

Bilde
av Theodor Caspari 
Merete Byrøygard les

Det ligger i Vesterfjellet
en skinnende fager kve,
men står du i seterhellet, -
da er det ei liv å se. -
Det slår ikke lyd av klokker,
ei røk fra den grønne vang.
Kun smuldrende tømmerstokker
de hvisker: "Det var en gang." -

Jeg sto der ved aftenstunde
og lydde tungsindig til,
men alle de fuglemunne,
selv trosten - så taug han still.
Og alle de blomster vare,
de visste seg ingen råd,
de nikket og nikket bare
og lot meg mismodig stå.

Men høyt over mos og stene
sto midt i den grønne kve
med knoklete kjempegrene
et kongelig furutre. -
Som solen den sank i vester,
og skyggen i dalen falt,
da våknet den gamle mester
og suste og sang meg alt.

Da våknet de gamle minner,
og bølingens klokker lød.
Rundt om lå de store tinder
og pranget i gull og glød.
Og stølen, dem kjære, kjente,
den sto der i samme nu,
de hjemlige ruter brente,
og foran din dør sto - du

Snøsøte

Bilde
(Gentiana nivalis)

av Lisbet Lid Venås

Der du ventar
det minst
møter ho deg,
snøsøta
med si himmel-helsing

Blåare enn alt
som finst
svarar ho deg
- berre dagen
ikkje er for kald

Men gløymer du
å syna varme
vert augo
utan svar

Kjelde: Privat

Reistvegen

Bilde
av Rolf Vang

Hestkjøraren
var supermannen
i vår barndoms grend.
Med tung, før gamp,
og tømmerlekkjene
skranglande
over styttingsåsen
drog han innetter liene
før dagsljoset gråna.

Langseig med staup og stup
snudde reistvegen seg
over mo og myr.
Frå avstengde skoghol
seig lensa langs tømmerrenna
mot velta.
Stakkars den som
slumsa med reistene
når storlensa skaut på
så glodrevet stod.

Farleg og blank,
som eit sleipt fabeldyr
låg tømmervegen -
stygghål og farleg
når kjølda blåna
ein kveld i mars.

Ein glidande orm
av grovt tømmer.
Ei knusande tyngd
i døn og dunder mot
stein og stubb.
Mannen som reid
på dragstokkane
med taumane som
to dirrande nerver
mellom hendene.

Hesten som sklei
på hasane
i vitlaust vrin
framfor dette ville,
ustyrlege.
Ei underleg, levande
tyngd - trugande og farleg.
Berre få av mange
vart god hest og god mann
i farlege reistvegar.

Dei er borte nå,
godkarane i tømmerløypa.
Dei som hadde auga
for lendet,
og la vegane så dei
berga seg ned gjennom uføret.
Desse, som skr…

Det er hyven

Bilde
av Ragnar Solberg
Bjørn Sigurd Glorvigen les

Det er hyven kalven kjøm att og bak,
sa'n Klen-Ola, på kneom 'n krak.
-N gol og fulgde med ståkom stødt.
Dilder-Martin og Dilder-Oline,
sa'o Mosyst, fadder åt manne sine:
Det er hyven å vera født.

Det er hyven ner vette og vokste -
sa'n Vehll-Frek, ein syrill ha' svellhogste -
fylgjest åt, er tå såmå slagje.
Hyven med tåto, sa Buttil-Botta,
ho ga ikkje suge ho, damåtta.
Hyven, sa Sjafsen, er sist på dagje.

Hyven er mennan med sol i rutom.
Hyven! log jenta, slå an med gutom.
- Illrote ha' ingen tå vælstand:
Reise på marktnan, drive på onne,
væra på verde og frelse konnet;
men Gud fri deg for gode åtland.

Det er hyven, sa guten, i fjellet,
stille på rein, bli trøytt og maure,
somne inn onde ei måsåhelle
og vakne utkvilt og fiske aure,
og rangle roleg, tå stygge flugan,
te' sætre lyse i bakkehallet
og ong-budeia ho stilt kjøm  smugan'
og lære uppatt om syndefallet.

Det er hyven å slåss, si ein tå de militære.
    …

Vår i fjellet

Bilde
av Ragnar Solberg. 
Bjørn Sigurd Glorvigen les.

Blånende hav
over kvite bre.
Blånende hav 
over grønne tre
i vårsolglans.
Se liene speiler sitt eventyr
i bølgene vårlig blidt,
og tranene skriker fra tjern og myr
        i riket mitt!

Men heilo på mosgrå tue
fløyter tungsindig dikt
til minne om Eysteins stue
        - øde og rikt.

Hør luften toner så strengeklar
i en duft av snø og jord
med stenk ifra blomst og bla'r
        og gress som gror;
men sterkere enn blomsterklaser
        og lienes solløvbrus
        dufter to gyldne einervaser
        ved veiens grus.
Jeg kjører frem i mitt rike,
og vårduft og sol og vind
bæres mot meg med traneskriket
        i sjelen inn -

Det skyller en glødende bølge,
en gullstrøm fra havet vest, 
og vi fikk et strålende følge
        jeg og min hest,
og bekkenes yre fossefall
med klare perlemor-sprøyt
risler og nynner til sang og trall
        og heilo-fløyt.
Jeg kjører frem i mitt rike
den solgyldne sangerkveld,
om våren er kveldene slike
        på Dovrefjell.

Blånende hav 
over kvite …